Hvorfor jobbe med universell utforming?
Ved å jobbe med tilgjengelighet viser dere omtanke for alle brukere – og investerer i en nettside som fungerer for flere, over tid.
- Lovkrav – nettsider rettet mot brukere i Norge skal være universelt utformet, uansett hvor stor virksomheten er.
- Flere brukere – nettsiden fungerer også for eldre og personer med funksjonsnedsettelser.
- Bedre brukeropplevelse for alle – tydelig struktur, lesbar tekst og enkel navigasjon gjør det lettere å finne fram og ta kontakt. Les også om konverteringsoptimalisering.
- Bedre forutsetninger i søk – beskrivende overskrifter, alt-tekster og tydelige lenketekster gjør innholdet lettere for søkemotorer å forstå, og gir et bedre grunnlag for synlighet i søkemotorer.
- Omdømme – dere viser at dere tar samfunnsansvar og setter brukeren først.
Hvem må følge kravene?
Både private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner skal følge regelverket for universell utforming av ikt. Kravene gjelder når nettsiden er rettet mot brukere i Norge og er en viktig kanal for å informere om eller tilby tjenestene deres. Det gjelder uansett hvor mange ansatte, hvor stor omsetning eller hvilken organisasjonsform virksomheten har, og også når kundene er andre bedrifter (B2B).
Øverste leder har ansvaret for at reglene følges, også når nettsiden er levert av en tredjepart.
Hvilke WCAG-krav gjelder?
Kravene bygger på WCAG (Web Content Accessibility Guidelines), men er ulike for privat og offentlig sektor:
- Privat sektor: 35 suksesskriterier i WCAG 2.0 på nivå A og AA. Unntatt er kriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5, som handler om synstolking av forhåndsinnspilt video og teksting av direktesendinger.
- Offentlig sektor: WCAG 2.1 gjennom den europeiske standarden EN 301 549, det vil si 12 suksesskriterier i tillegg til dem som gjelder for private. Offentlige virksomheter må også publisere en tilgjengelighetserklæring. Tilleggskravene har gjeldt siden 1. februar 2023.
WCAG 2.2 ble ferdigstilt 5. oktober 2023, men er ikke en del av det norske regelverket, og Uu-tilsynet venter ikke at det endrer seg på kort sikt. W3C anbefaler likevel å bruke den nyeste versjonen og skriver at innhold som oppfyller WCAG 2.2, også oppfyller 2.0 og 2.1.
Kilder: Uu-tilsynet om regelverket, Uu-tilsynet om WCAG 2.2 og W3C.
Hva med EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA)?
EUs tilgjengelighetsdirektiv (European Accessibility Act) har gjeldt i EU siden 28. juni 2025. Det stiller blant annet krav til e-handel og banktjenester rettet mot forbrukere. I Norge er gjennomføringen forsinket, og det er foreløpig uklart når direktivet blir en del av norsk rett. Selger dere slike varer eller tjenester til EU-land, må dere likevel følge kravene der. Driver dere nettbutikk eller annen e-handel, er det lurt å følge med (Uu-tilsynet om EAA).
Sjekkliste: vanlige feil og hvordan dere retter dem
- Alternativ tekst: Bilder som formidler informasjon, trenger en tekst som beskriver innholdet.
- Kontrast: Vanlig tekst skal ha en kontrast på minst 4,5:1 mot bakgrunnen.
- Tastatur: Alt skal kunne brukes uten mus, og det skal synes hvor tastaturfokuset er.
- Overskrifter: Bruk ekte overskrifter (H1, H2, H3) i logisk rekkefølge.
- Skjemaer: Alle felt trenger ledetekster, og feilmeldinger må forklare hva som er feil.
- Lenketekster: Det skal gå fram hvor lenken går, ikke bare stå «les mer».
- Forstørring: Teksten skal kunne forstørres til 200 prosent uten at innhold eller funksjoner forsvinner.
- Video: Forhåndsinnspilt video med lyd trenger teksting.
- Farger: Ikke bruk farge alene for å formidle informasjon.
- Språk: Angi riktig språk i koden, så skjermlesere uttaler teksten riktig.
Slik tester dere nettsiden
Automatiske verktøy som WAVE, axe DevTools og Siteimprove Accessibility Checker finner mange feil raskt, men ikke alle. Test derfor også med tastaturet alene, med skjermleser og med forstørret tekst. Uu-tilsynet har verktøy, sjekklister og testmetoder som lar dere teste nettsiden på samme måte som tilsynet gjør.
Hva skjer hvis nettsiden ikke oppfyller kravene?
Tilsynet for universell utforming av ikt (Uu-tilsynet) fører tilsyn med nettsteder og apper. Finner de brudd på regelverket, pålegger de virksomheten å rette feilene. Blir feilene ikke rettet innen fristen, kan tilsynet ilegge tvangsmulkt i form av dagbøter (Uu-tilsynet om tilsyn og sanksjoner).
Slik hjelper Kodeks med universell utforming
Kodeks tilbyr analyse og optimalisering av nettsider i tråd med WCAG. Dette er noen av tjenestene vi jobber med:
- Analyse av universell utforming – kartlegging av dagens status
- Teknisk tilrettelegging – kontraster, skjermleserstøtte, tastaturnavigasjon og struktur
- Råd om innhold – tydelig språk, riktig format og alternative tekster (alt-tekst)
- Rådgivning og opplæring – hjelp til dere og de ansatte, så nettsiden holder seg tilgjengelig over tid
- Løpende oppfølging – vedlikehold og videreutvikling i tråd med standardene
Tilgjengelighet starter allerede i designet, med kontraster, typografi og tydelige brukerreiser. Les mer om hvordan vi jobber med digitalt design og brukeropplevelse. For Hardanger og Voss kallar var universell utforming en del av den tekniske leveransen vår.
Spørsmål og svar om universell utforming
-
Ja. Både private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner skal følge kravene når nettsiden er rettet mot brukere i Norge og er en viktig kanal for å informere om eller tilby tjenestene deres. Private virksomheter skal oppfylle 35 suksesskriterier i WCAG 2.0.
-
Ja. Uu-tilsynet nevner nettbutikker som et eksempel på løsninger som er omfattet, og kravene gjelder også når målgruppen er andre bedrifter.
-
Kravet om tilgjengelighetserklæring gjelder offentlige virksomheter. De må publisere en erklæring for alle nettsteder og apper. Uu-tilsynets WCAG-sjekklister er likevel nyttige for alle som vil ha oversikt over status.
-
Ikke ennå. WCAG 2.2 er ikke en del av regelverket, og Uu-tilsynet venter ikke at det endrer seg på kort sikt. W3C skriver at innhold som oppfyller WCAG 2.2, også oppfyller 2.0 og 2.1.
-
Virksomheten som eier nettsiden. Leverandørens ansvar overfor dere er begrenset til det som står i avtalen, så still krav om universell utforming når dere kjøper en nettside.
-
Uu-tilsynet kan pålegge dere å rette feilene. Blir de ikke rettet innen fristen, kan tilsynet ilegge tvangsmulkt i form av dagbøter.